Hva er Stackelberg-modellen?
Stackelberg-modellen er en ledermodell som gjør det mulig for firmaet som er dominerende i markedet å sette sin pris først, og deretter optimaliserer etterfølgerbedriftene sin produksjon og pris. Den ble formulert av Heinrich Von Stackelberg i 1934.
La oss med enkle ord anta et marked med tre aktører - A, B og C. Hvis A er den dominerende kraften, vil den sette prisen på produktet først opp. Bedriftene B og C vil følge prisoppsettet og vil følgelig justere produksjonsgrunnlaget for tilbud og etterspørsel.
Antakelser i Stackelberg-modellen
- En duopolist kan tilstrekkelig anerkjenne markedskonkurranse for å være basert på Cournot-modellen
- Hvert firma har som mål å maksimere fortjenesten basert på forventningen om at beslutningene til konkurrentene ikke vil bli påvirket av produksjonen.
- Det forutsetter perfekt informasjon for alle aktører i markedet
- Merk: En underliggende antagelse med Cournot-modellen er at operasjonsfirmaene ikke kan samarbeide og må søke å maksimere fortjenesten basert på konkurrentenes beslutninger.
Imidlertid har modeller som Stackelberg, Cournot og Bertrand antagelser som ikke alltid stemmer i virkelige markeder. Mens det ene firmaet kan velge å følge Stackelberg-prinsippene, kan det hende at det andre ikke skaper en situasjon med kompleksitet.
Stackelberg-modell trinnvise beregninger
Følgende trinn kan hjelpe deg med å løse et grunnleggende problem basert på Stackelberg-modellen:
- Trinn 1: Skriv etterspørselsfunksjonen for markedet.
- Trinn 2: Skriv kostnadsfunksjonene for både firmaets A og B i markedet.
- Trinn 3: De individuelle reaksjonsfunksjonene i duopolet blir funnet ved å ta partielle derivater av profittfunksjonen.
- Trinn 4: Anta firma A som leder, oppnå profittmaksimeringsligning for firma A som erstatter firma Bs profittfunksjon i firma A-ligning.
- Trinn 5: Løs for firma B som følger.
Mulige scenarier av Stackelberg-modellen
Følgende omstendigheter er mulige hvis to firma A og B deltar i en duopolistisk konkurranse:
- Firma A velger å være leder og B vil være etterfølger
- Firma B velger å være leder og A ønsker å være etterfølger
- Både A og B vil være lederne
- Både A og B velger å være tilhengere
Takeaways
- Det er klart at de to første scenariene vil resultere i likevektstilstand etter et tidsforløp der profittmaksimeringsfunksjonene vil tjene som determinanter.
- I tilfelle 3 vil det oppstå en krigssituasjon ettersom det vil være vanskelig å etablere likevekt. Det kan forventes at en slik loggerhead-holdning bare kan elimineres hvis det er en kollisjon eller svikt fra det svakere firmaet som fører til monopol i markedet.
- Til slutt, i tilfelle 4, vil ikke forventningene om profittmaksimering holde, og de må revidere det. Dette gir opphav til Cournot-tilstanden.
Ytterligere merknad
- Siden Stackelberg-modellen følger et sekvensielt bevegelsesmønster og ikke samtidig, kan det sies at lederen som naturlig har førstegangsfordelen, tar kontroll over produksjonen og dermed prisinnstillingen.
- Etter argumentet ovenfor har selskapene som følger Stackelberg-lederen en mindre markedsandel og fortjenestemargin.
Forstå Stackelberg grafisk
En viktig genese av denne modellen er at en av Stackelberg-lederne produserer mer produksjon enn den ville ha produsert under Cournot-likevekten. Tilsvarende produserer følgeren i Stackelberg-modellen mindre produksjon enn Cournot-modellen. For å demonstrere dette, se på den grafiske representasjonen nedenfor:
Forutsatt at x-aksen representerer produksjonen av firma A og y-aksen for produksjon av firma B. Mengdene Qc og Qs indikerer et likevektspunkt for henholdsvis Cournot og Stackelberg-forhold.
Hvis firma A antar seg som Stackelberg-leder og B som følger, vil det produsere Qa '-mengde. Som en konsekvens følger firma B med Qb 'som er det beste det kan maksimere opp til. Legg merke til at Qs er Stackelberg-likevektspunktet der firmaet A produserer mer enn hva det kunne produsere ved Qc, som er Courton-likevektspunktet.
På samme måte, når firma B følger etter at firma A har tatt produksjonsbeslutning, produserer firma B mye mindre enn hva det kunne ha hatt det hadde vært et Courton-spill.
Stackelberg vs andre modeller
Sammenligning av Stackelberg-modellen med de andre modellene:
| Parametere | Stackelberg | Cournot | Bertrand |
| Mengde | Medium | Lav | Høy |
| Pris | Medium | Høy | Lav |
| Type bevegelse | Sekvensiell | Samtidig | Samtidig |
Likheten med Cournot-modellen
- Begge modellene antar at mengden er grunnlaget for konkurransen.
- Begge modellene antar homogenitet av produkter i motsetning til Bertrand-modellen, som også inkluderer teori om differensierte produkter.
Konklusjon
Stackelberg-modellen er fortsatt en viktig strategisk modell i økonomi. Denne modellen er nyttig for et firma når den innser potensialet for lønnsomhet under konseptet med førstegangsfordeler. Et praktisk eksempel hvor ledere viser engasjement for det første trekket, er kapasitetsutvidelse. Det antas at handlingen ikke kan angres. I utgangspunktet er Stackelberg-strategien viktig der den første flytteren, lederen, handler uavhengig av hva tilhengeren kommer til å bli.
