Treynor Ratio Definisjon
Treynor-forholdet er likt Sharpe-forholdet, hvor meravkastning over risikofri avkastning, per enhet av porteføljens volatilitet, beregnes med forskjellen at den bruker beta i stedet for standardavvik som et risikomål, og dermed gir det oss meravkastning over den risikofrie avkastningen, per enhet av betaenheten til den totale porteføljen til investoren.
Forklaring
Begrepet Treynor Ratio kan forklares som et tall som måler meravkastningen, som firmaet kunne ha tjent i noen av sine investeringer som ikke har noen variabel risiko, forutsatt den nåværende markedsrisikoen. Treynor ratio beregningen hjelper ledere med å relatere avkastningen opptjent i overkant av den risikofrie avkastningen med den ekstra risikoen som er tatt.
Kilde : Yahoo Finance
Treynor Ratio Formula
I Treynor-forholdsformelen tar vi ikke hensyn til den totale risikoen. I stedet for det vurderes den systematiske risikoen.
Treynor-forholdsformelen er gitt som:
T = R i - R f / β i
Her er Ri = avkastning fra porteføljen I, Rf = risikofri rente og βi = beta (volatilitet) i porteføljen,
Jo høyere Treynor-forholdet til en portefølje er, desto bedre er resultatene. Så når vi analyserer flere porteføljer, vil bruken av Treynor-forholdsformelen som beregning hjelpe oss med å analysere dem med suksess og finne den beste blant dem.
Hvordan fungerer Treynor-forholdet?
Treynor-forholdsberegning gjøres ved å vurdere betaen til en investering som risikoen. Β-verdien til enhver investering er mål på investeringens volatilitet i forhold til dagens aksjemarkedsposisjon. Jo mer volatiliteten til aksjene som inngår i porteføljen, jo mer vil β-verdien på investeringen være.
Β-verdien kan måles, og holder verdien på 1 som referanseindeks. Β-verdien for hele markedet er lik 1. Hvis en portefølje har et høyt antall volatile aksjer, vil den ha en betaverdi større enn 1. På den annen side, hvis en investering bare har noen få volatile aksjer, vil β-verdien på investeringen vil være mindre enn en.
Aksjer med høyere betaverdi har større sjanser til å stige og falle lettere enn andre aksjer i aksjemarkedet, og har en relativt lavere betaverdi. Så når man vurderer markedet, kan den gjennomsnittlige sammenligningen av betaverdier ikke gi et rettferdig resultat. Så å sammenligne investeringer med dette tiltaket er egentlig ikke praktisk. Så her kommer nytten av Treynor-forholdet fordi det hjelper til å sammenligne investeringer eller aksjer som ikke har noe vanlig blant dem for å få en klar ytelsesanalyse.
Treynor-forholdsberegning
Vi skal nå se på et eksempel på et Treynor-forhold for å forstå hvordan treynor-forholdet beregnes. Se på tabellen nedenfor med tre investeringer, deres betaverdier og avkastningen i prosent:
| Investering | Beta-verdi | Prosentandel av avkastning |
| Investering A | 1.00 | 10% |
| Investering B | 0,9 | 12% |
| Investering C | 2.5 | 22% |
For å utføre Treynor Ratio-beregningene trenger vi også risikofri rente for de tre investeringene. La oss anta at alle de tre investeringene her har en risikofri rente på 1.
Nå kan vi utføre beregningen av Treynor Ratio ved å bruke Treynor ratio-formelen, som er som følger: -
- For investering A kommer Treynor-forholdsformelen til å være (10 - 1) / (1,0 * 100) = 0,090
- For investering B kommer Treynor-forholdet til å være (12 - 1) / (0,9 * 100) = 0,122
- For investering C kommer Treynor-forholdet til å være (22 - 1) / (2,5 * 100) = 0,084
Derfor er Treynor-forholdet for investering A 0,090, for investering B er 0,122 og for investering C er 0,084. Vi kan tydelig merke fra de oppnådde Treynor ratio-verdiene at Investment B har det høyeste Treynor ratio, og dermed er dette investeringen med en relativt lavere beta-verdi. Så, i dette tilfellet, sies det at investering B er den investeringen med den beste ytelsen blant de tre investeringene vi har analysert. På samme måte er investering A den nest beste, mens investering C er den lavest utførte investeringen blant de tre.
La oss nå vurdere den rå analysen av resultatene til investeringene. Når vi ser på avkastningsprosentene, skal investering C prestere best med en avkastningsprosent på 22%, mens investeringen B må ha blitt valgt til å være den nest beste. Men fra beregningen av Treynor-forholdet har vi forstått at investering B er den beste blant de tre, mens investering C, til tross for at den har den høyeste prosentandelen, er den dårligst utførte investeringen blant de tre. Denne forskjellen i resultatene kom på grunn av bruken av risikomålet i beregningen av Treynor-forholdet.
Begrensninger av Treynor-forholdet
Selv om Treynor-forholdet anses som en bedre metode for å analysere og finne ut de investeringene som gir bedre resultater i en gruppe investeringer, fungerer det ikke i flere tilfeller. Treynor-forholdet tar ikke hensyn til verdier eller beregninger beregnet ved hjelp av forvaltning av porteføljer eller investeringer. Så dette gjør Treynor-forholdet bare til et rangeringskriterium med flere ulemper, noe som gjør det ubrukelig i forskjellige scenarier.
Videre kan Treynor-forholdet effektivt brukes til å analysere flere porteføljer hvis det er gitt at de er en delmengde av en større portefølje. I tilfeller der porteføljene har varierende totalrisiko og lignende systematiske risikoer, vil de bli rangert likt, noe som gjør Treynor-forholdet ubrukelig i resultatanalyser av slike porteføljer.
En annen begrensning av Treynor-forholdet oppstår på grunn av tidligere vurdering av beregningen. Treynor-forholdet gir betydning for hvordan porteføljene oppførte seg tidligere. I virkeligheten er investeringene eller porteføljene stadig i endring, og vi kan ikke analysere en med bare tidligere kunnskap, da porteføljene kan oppføre seg annerledes i fremtiden på grunn av endringer i markedstrender og andre endringer.
For eksempel, hvis en aksje har gitt selskapet en avkastning på 12% de siste årene, er det ikke garantert at det vil fortsette å gjøre det samme i årene som kommer. Avkastningen kan gå begge veier, noe som ikke vurderes av Treynor-forholdet.
Treynor-forholdsformelen har en iboende svakhet, som er dens bakovervendte design. Det er ganske mulig, kanskje enda mer sannsynlig, for en investering å utføre på en annen måte i de kommende periodene enn hvordan den har gjort tidligere. En aksje med en beta på 3 vil kanskje ikke ha markedets volatilitet tre ganger for alltid, for eksempel. På samme måte bør du ikke forvente at en portefølje tjener penger med en avkastning på 8% de neste ti årene, bare fordi den har gjort det de siste ti årene.
I tillegg kan noen ta problemer med bruken av beta som et mål på risiko. Flere dyktige investorer vil si at beta ikke kan gi deg et klart bilde av involvert risiko. I mange år har Warren Buffett og Charlie Munger hevdet at volatiliteten til en investering ikke er det virkelige målet for risiko. De kan hevde at risiko er sannsynligheten for et permanent, ikke midlertidig, tap av kapital.
Treynor Ratio vs Sharpe Ratio
Sharpe-forhold er en beregning, som ligner på Treynor-forholdet, og som brukes til å analysere ytelsen til forskjellige porteføljer, med tanke på risikoen.
Hovedforskjellen mellom Sharpe-forholdet og Treynor-forholdet er at i motsetning til bruken av systematisk risiko brukt i tilfellet av Treynor-forholdet, brukes den totale risikoen eller standardavviket i tilfelle Sharpe-forholdet. Sharpe ratio-beregningen er nyttig for alle porteføljer, i motsetning til Treynor-forholdet som bare kan brukes på veldiversifiserte porteføljer. Sharpe-forholdet avslører hvor godt en portefølje presterer i forhold til en risikofri investering. De vanlige referanseverdiene, som brukes til å representere en risikofri investering, er amerikanske statsskuldveksler eller obligasjoner.
Sharpe-forholdet beregner først enten forventet eller reell avkastning på investeringen for en investeringsportefølje (eller til og med en personlig aksjeinvestering), trekker den risikofylte investeringsavkastningen på investeringen, og deler deretter resultatet med standardavviket til investeringsporteføljen.
Det første formålet med Sharpe-forholdet er å finne ut om du skaper en betydelig større avkastning på investeringen din i bytte for å akseptere den ekstra risikoen som ligger i aksjeinvestering, sammenlignet med å investere i risikofylte instrumenter. Dermed fungerer begge forholdene likt på noen måter mens de er forskjellige i andre, noe som gjør dem egnet for forskjellige tilfeller. Begge metodene arbeider for å bestemme en “bedre resultatportefølje” for å vurdere risikoen, noe som gjør den mer egnet enn rå ytelsesanalyse.
Anvendelse av Treynor-forholdet i verdipapirfond
Fond anses å være et godt alternativ å investere i, og fastsettelse av risikofri avkastning er noe du absolutt bør vurdere før du bestemmer deg for å investere i et aksjefond. Som alle andre investeringsalternativer, har aksjefond også risiko, og er et langsiktig investeringsalternativ. Du bør seriøst vurdere alle risikoer forbundet med det og alltid vurdere et aksjefond med mindre risikotoleranse for å gi en god avkastning fra investeringen.
De vanlige risikoene involvert i aksjefond er følgende:
- Markedsrisiko: Markedscenarier er i stadig endring, og aksjefond påvirkes i stor grad av markedsrisiko. Endringen i markedstrender kan påvirke måten en investering gir tilbake inntekt, og dette gjelder også for aksjefond.
- Bransjerisiko: Bransjebasert risiko er vanlig i markedet. Enhver investering som gjøres i bransjen, der en tilbakegang eller en del dårlige nyheter oppstår, vil endre måten markedet oppfører seg på. Og derfor kan det påvirke antall returnerte.
- Landsrisiko: Det bestemte landet der investeringen går, gjør dem berørt av landebaserte risikoer. Eventuelle scenarier som finner sted i det landet kan ha betydelig innvirkning på måten investeringene oppfører seg på. Ting som valg, endringer i regjeringens normer og naturkatastrofer kan endre avkastningshastigheten i det landet som gir investorene.
- Valutarisiko: Endring i valutakursen påvirker også finansmarkedet sterkt. Forretningsorganisasjoner gjør forretninger i forskjellige land, noe som gjør det mulig å inkludere flere valutaer. Så endringen i valutakursen til en valuta der virksomheten gjøres, kan påvirke måten markedet oppfører seg på. Så valutarisikoen er en viktig ting du må vurdere når du beregner Treynor-forholdet.
- Renterisiko: Renten og obligasjonsprisene er sterkt relatert til hverandre. En økning i renten kan føre til et fall i obligasjonsprisene, og en reduksjon i det samme kan øke obligasjonsprisene. Så risikoen knyttet til renten er viktig å vurdere.
- Kredittrisiko: Rettidig betaling mot gjeld eller lån tatt av investoren er viktig, og en svikt i dette kan gi kredittrisiko. Kredittgebyrene kan omvendt påvirke investorens virksomhet.
- Hovedrisiko: Ethvert prisfall, som utstyret som brukes av firmaet, kan også påvirke virksomheten.
- Fondsforvalterrisiko: Fondforvalterens jobb må gjøres perfekt. Enhver feil i fondsforvalterens arbeid kan påvirke fondene negativt. Dette kalles forvalterrisiko, så riktig arbeid av arbeidstakeren i verdipapirforetaket er en viktig ting for å oppnå et godt Treynor-forhold og dermed en god avkastning.
Som vi har sett, er det viktig at investorer finner ut verdipapirfond, som vil hjelpe dem med å oppfylle investeringsmålene sine på det nødvendige risikonivået. Og du bør innse at det ikke er en helhetsvurdering å måle risikoen i en ordning med verdipapirfond bare på grunnlag av NAV i fondets rapporter. Det er bemerkelsesverdig at det i et raskt voksende marked ikke er helt vanskelig å se høyere vekst hvis fondssjefen er villig til å ta en høyere risiko. Det har vært mange slike anledninger tidligere, som rallyet i 1999 og begynnelsen av 2000, så vel som mange mid-cap aksjemøter fra fortiden. Det vil derfor være unøyaktig å vurdere tidligere avkastning som aksjefondet har isolert, fordi de ikke gir deg noen indikasjon på omfanget av risikoen du har blitt utsatt for som investor.
Konklusjon
Treynor-forhold er en beregning som er mye brukt i økonomi for beregninger basert på avkastning opptjent av et firma. Det er også kjent som et belønning-til-volatilitetsforhold eller Treynor-tiltaket. Beregningen fikk navnet sitt fra Jack Treynor, som utviklet beregningen og brukte den først.
Forhold som bruker beta, Treynor-forholdet er en av dem, kan også være best mulig å sammenligne kortsiktig ytelse. Det har vært mange studier på den langsiktige aksjemarkedsutviklingen, og en studie av Buffetts rekord i Berkshire Anne Hathaway har vist at lave beta-aksjer virkelig har prestert bedre enn høye beta-aksjer, enten det er på en risikojustert basis eller i vilkårene for rå, ikke-justert ytelsesgrunnlag.
Det må bemerkes her at det direkte og lineære forholdet mellom høyere beta og høyere langsiktig avkastning kanskje ikke er så robust som det antas å være. Akademikere og investorer vil alltid krangle om de mest effektive strategiene for aktivitetsrisiko i årene som kommer. I sannhet kan det være at det ikke er noe mål å betrakte som det perfekte målet for risiko. Til tross for dette vil Treynor-forholdet i det minste tilby deg noen måte å matche resultatene til en portefølje når du vurderer volatiliteten og risikoen, noe som kan skape mer nyttige sammenligninger enn bare en enkel sammenligning av tidligere resultater.
