Hva er kvantitativ lettelse?
Kvantitativ lettelse eller QE refererer til den type pengepolitikk der en sentralbank kjøper et forhåndsvurdert beløp på statsobligasjoner og slike andre finansielle eiendeler med det formål å direkte injisere likviditet i økonomien, og derfor blir det også betegnet som stor eiendel kjøp.
Prosess med kvantitativ lettelse
Denne kvantitative lettelsen innebærer at sentralbanken kjøper verdipapirer (statsobligasjoner) fra medlemsbankene for å tilføre likviditet til kapital- / sekundærmarkedene. Samtidig utsteder sentralbanken bankens reserver for å kjøpe verdipapirene. Det gir samme effekt som å øke pengemengden. Formålet med et slikt pengepolitisk tiltak er:
- Lavere renter og øke utsiktene for økonomisk vekst.
- Innskuddsrenter gjør det mulig for bankene å betale ut flere lån og stimulere etterspørselen ved å gi penger til bedrifter for utvidelse.
- Kvantitativ lettelse hjelper til med å opprettholde verdien av landets valuta på et lavere nivå. Dette gjør igjen aksjen i landet mer attraktiv for de utenlandske investorene
- Eksporten blir også billigere.
Man bør merke seg at denne metoden ikke vil være nyttig hvis de kortsiktige rentene er null eller nærmer seg disse nivåene. I et slikt tilfelle skal eiendelene med lang løpetid kjøpes siden det reduserer de langsiktige rentene på rentekurven. Kvantitativ lettelse kan beskytte seg mot inflasjon som faller under et spesifisert nivå. Prosessen kan utsette seg for visse risikoer som er:
- Hvis mengden kvantitativ lettelse er overvurdert eller for mye av pengemengden frigjøres i økonomien, kan inflasjonsnivået som forventes å oppnås brytes og skape overdreven inflasjon.
- Mindre effektivt hvis bankene fortsatt er tilbakeholdne med å låne ut til potensielle låntakere eller andre strenge regler som forhindrer økt pengemengde.
Japans kvantitative lettelse tidslinje
kilde: theguardian.com
Denne policyen ble først brukt av Bank of Japan (BOJ) for å bekjempe deflasjon i 2000-01. En rente på nær null ble opprettholdt siden 1999, og det var i mars 2001 at BOJ flommet over kommersielle banker med overskuddslikviditet for å styrke utlånsfasilitetene, og derved spre lager av overskytende reserver. Målet var å redusere enhver mangel på likviditet.
BOJ oppnådde dette ved å kjøpe flere statsobligasjoner enn nødvendig og bringe rentene til nivået null. Det utvidet vilkårene for kjøp av kommersiell papir og kjøpte aksjer og ABS (aktiva-støttede verdipapirer)
- Fra et statistisk perspektiv, over en periode på 4 år, ble saldoen på handelsbankene økt fra ¥ 5 billioner til ¥ 35 billioner (omtrent 300 milliarder dollar). BOJ forbedret også mengden langsiktige japanske statsobligasjoner tre ganger som den kunne kjøpe hver måned.
- I 2011 økte BOJ denne betalingsbalansen fra ¥ 40 billioner (504 milliarder dollar) til 50 billioner dollar (630 milliarder dollar). Videre utvidelse av aktivakjøpsprogrammet ble gjennomført med 5 billioner ¥ (66 milliarder dollar) til totalt 55 billioner ¥.
- I 2013 hadde Bank of Japan til hensikt å utvide programmet for aktivakjøp med 60 til 70 billioner yen i året. Banken forventet å bringe Japan fra deflasjon til inflasjon, med sikte på 2% inflasjon med sikte på å doble pengemengden.
- 31. oktober 2014 kunngjorde BOJ utvidelsen av obligasjonsoppkjøpsprogrammet til nå å kjøpe 80 billioner yen obligasjoner i året.
Amerikansk kvantitativ lettelse tidslinje
kilde: nytimes.com
Under finanskrisens topp i 2008 ble den amerikanske sentralbanken pålagt å ta hastetiltak som innebar en dramatisk utvidelse av balansen ved å legge til nye eiendeler og gjeld. Kvantitativ lettelse ble delt opp i flere faser med QE1 som involverte:
- Den amerikanske sentralbanken hadde rundt $ 700- $ 800 milliarder av statsskuldsedler på balansen før resesjonen.
- November 2008 var vitne til at Fed kjøpte $ 600 millioner i MBS (Mortgage Backed Securities)
- I mars 2009 holdt Fed 1,75 billioner dollar i bankgjeld, MBS og statsobligasjoner som nådde en topp til 2,1 billioner dollar i juni 2010.
- Økonomiets tilstand måtte overvåkes kontinuerlig, og i november 2010 kunngjorde Fed QE2 som involverte 600 milliarder dollar av statspapirer kjøpt til slutten av andre kvartal 2011.
- Den tredje runden med kvantitativ lettelse ble kunngjort kalt “QE3” i september 2012, hvor $ 40 milliarder dollar per måned ble kjøpt et obligasjonskjøp av kvantitativ lettelse av Agency MBS. I tillegg ble det kunngjort at de ville opprettholde den føderale fondssatsen i nærheten av null gjennom 2015. Siden den var åpen i naturen, ble den populært referert til som "Kvantitativ lettelse uendelig"
I 2013, da det så ut til at økonomien var på bunn, var det intensjoner om å 'avtappe' noen av Feds kvantitative lettelsespolitikk avhengig av økonomiske data. Det var ingen reduksjoner i antall obligasjonskjøp, men kjøpsprogrammet for kvantitativ lettelse (QE) forventes å bli stoppet i midten av 2014.
Fed kunngjorde ingen renteforhøyelse, men foreslo at hvis et inflasjonsmål på 2% og en arbeidsledighet på 6,5% oppnås, skal en økning i renten vurderes. I andre halvdel av 2013 fortsatte Fed med sitt Quantitative Easing-program og bestemte seg for å redusere det på en fremtidig dato. Det var i siste kvartal 2014, disse kjøpene ble stoppet etter en akkumulering av 4,5 billioner dollar i eiendeler.
Programmet for kvantitativ lettelse (QE) bidro sannsynligvis til følgende:
- Lavere renter for obligasjoner og pantelån og dermed hjelpe støttepriser
- Høyere verdsettelse av aksjemarkedet (Høyere P / E-forhold i S&P 500-indeksen)
- Økt inflasjon og stabile forventninger til fremtiden
- Jo høyere grad av jobbskaping
- En høyere BNP-vekst
ECB kvantitativ lettelse tidslinje
I 2009, da krisen dukket opp, ville Den europeiske sentralbanken (ECB) fokusere på å kjøpe obligasjoner med fortrinnsrett og signalisere at de opprinnelige kjøpene ville være rundt 60 milliarder euro.
Deretter holdt den sveitsiske nasjonalbanken i 2013 en av de største balansene som tilsvarer størrelsen på økonomien i Sveits. ECBs eiendeler var rundt 30% av BNP. En av de store endringene i politikken i 2015 ble betegnet som 'kjøpsprogram for utvidet aktiva' som involverte et kjøp på 60 milliarder euro fra sentrale myndigheter, byråer og europeiske institusjoner.
Kvantitativ lettelse varte til september 2016 med en samlet kvantitativ lettelse på € 1.1 billioner.
