Forankring og justering - Definisjon, eksempler, heuristisk

Innholdsfortegnelse

Hva er forankring og justering?

Forankring og justering refererer til den kognitive forspenningen der en person er sterkt avhengig av informasjonen som ble mottatt i utgangspunktet (referert til som “ankeret”) mens han tar alle de påfølgende beslutningene. Med andre ord, alle påfølgende beslutninger påvirkes og krever justeringer for å forbli nær den opprinnelige ankerverdien, noe som kan være en årsak til et problem hvis ankeret er for forskjellig fra den virkelige verdien. Denne typen skjevhet sees vanligvis når et individ bygger fremtidige resultater basert på tidligere tilgjengelig informasjon.

Forklaring

Under beslutningsprosessen sies det at en person viser forankring og justering av atferd når alle beslutningene deres er sterkt påvirket av det første settet med informasjon. Vanligvis vil individet ha en tendens til å integrere alle ideene som faller innenfor akseptabelt område for ankeret og avvise de som ikke er i tråd med ankeret. Så i alle kommende argumenter, forhandlinger, estimater etc. diskuteres bare de verdiene som ligger nær ankeret.

I utgangspunktet er det underliggende prinsippet med forankring og justering at en person har en tendens til å velge en bestemt verdi eller et tall som utgangspunkt (aka ankeret) som til slutt blir målnummeret, og deretter ender personen opp med å justere følgende informasjon til den når innenfor et akseptabelt område av målverdien over tidsperioden.

Mekanisme

Som allerede diskutert ovenfor, er forankring en type kognitiv skjevhet der et individ stoler for mye på fakta som blir gitt før beslutningsprosessen med det formål å hjelpe prosessen. Det er tilfeller at fakta som oppgis er helt ubrukelige eller til og med absurde. Forskningsstatistikk indikerer likevel at dette første settet med informasjon påvirker beslutningsprosessen betydelig, uavhengig av deres relevans for emnet. Mens forankring antas å være et halvbevisst eller underbevisst fenomen, er justering om ankeret en helt bevisst beslutning.

Den underliggende mekanismen som driver forankrings- og justeringseffekten kan knyttes til følgende to konsepter:

  1. Forankring via forslag: I denne typen forankring kan det første settet med informasjon sammenlignes med et forslag. Når et forslag er laget basert på en eller annen tilknytning, blir det grunnlaget for alle estimatene som følger, og justeringer blir gjort på grunnlag av det samme. Det danner grunnlaget for halvbevisst forankring.
  2. Underbevisst forankring: I denne typen forankring har et individ liten eller ingen tilknytning til ankeret. Noen ganger er disse ankerene feil. I dette tilfellet mener personen at ankeret er riktig, eller til tider erkjenner at det kan være feil, men mener at det fortsatt er verdt det å holde seg til ankeret. Etter hvert gjør individet alle justeringer for å holde fast i ankeret.

Eksempler på forankring og justering

  • Eksempel 1 - La oss ta eksemplet med en bruktbilselger for å illustrere begrepet forankring og justering. Vanligvis vil selgeren sitere en veldig høy pris for å starte forhandlingene, noe som utvilsomt ligger godt over markedsverdien på bilen. Nå blir den opprinnelige prisen som selgeren siterer ankeret, og som sådan vil kjøperen alltid ende opp med å betale en endelig pris som ville være mye høyere enn virkelig verdi. Dette ble bare gjort mulig av bilselgeren ved å lage et anker med et høyere tilbud.
  • Eksempel 2 - La oss ta et annet eksempel på en ansettelsesleder for å illustrere begrepet forankring og justering. Under ansettelsesforhandlinger kan en ansettelsesleder vurdere å tilby en veldig lav kompensasjonspakke til en potensiell kandidat. Nå, på grunn av det lavere startpunktet, kan kandidaten, selv etter flere forhandlingsrunder, ende opp med å bli med en relativt lavere startlønn.

Forankring og justering heuristisk i økonomi

Innen økonomi ses forankring og justering når en analytiker bygger et økonomisk prognoseverktøy eller en prismodell. Den kognitive skjevheten sniker seg inn når en analytiker har en tendens til å bygge de økonomiske modellene basert på en enkelt stor idé som ikke tar hensyn til mange andre relaterte og relevante faktorer. Den beste modus operandi for å redusere risikoen for forankring er å assimilere tilnærmingene til flere modeller.

Ifølge Phillip Tetlock, en sosialpsykologisk forsker, er prognosemakerne som spår på basis av flere ideer eller perspektiver i stand til å bygge bedre prognosemodeller sammenlignet med de som legger vekt på en enkelt modell. Kort sagt, en analytiker kan gjøre sitt arbeid mindre sårbart for forankringseffekter ved å innlemme det beste fra forskjellige modeller og prognoser i modellen.

Ulemper

  • Hvis den opprinnelige ankerverdien ikke er i nærheten av den sanne verdien, vil alle påfølgende justeringer på grunn av forspenning mot ankerverdien ta utfallet fra den sanne verdien.
  • Noen ganger er ankerverdien helt forskjellig fra den sanne verdien, og i slike tilfeller kan individet bli fanget i randen av å trekke sammenhenger mellom den irrelevante opprinnelige informasjonen og den sanne verdien.

Interessante artikler...