Hva er et kredittoppslag?
Credit Spread er definert som forskjellen i avkastning på to obligasjoner (for det meste med lik løpetid og ulik kvalitet på kreditt). Hvis en 5-årig statsobligasjon handles med en avkastning på 5% og ytterligere 5 år handles obligasjonslån til 6,5%, vil spredningen over statskassen være 150 basispoeng (1,5%)
- En økende kredittspread kan være en grunn til bekymring, siden det kan indikere et større og raskere krav til midler fra låntakeren (bedriftsobligasjonen i eksemplet ovenfor). Man bør hjelpe den økonomiske situasjonen og kredittverdigheten til låntakeren før man vurderer en investering. På den annen side indikerer en innsnevring av kredittspread forbedret kredittverdighet.
- Statsobligasjoner med lavere avkastning fremhever en tilfredsstillende økonomisk stilling i økonomien, siden det ikke er noen indikasjon på mangel på fond fra land.
Credit Spread Formula
Følgende er Credit Spread Formula-
Credit Spread = (1 - Recovery Rate) (Standard sannsynlighet)
Formelen sier ganske enkelt at kredittspread på en obligasjon ganske enkelt er et produkt av utstederens sannsynlighet for misligholdstid 1 minus mulighet for gjenoppretting på den respektive transaksjonen.
Faktorer som påvirker kredittoppslag
La oss anta at et firma ønsker å låne penger fra markedet over en 15-årsperiode. Imidlertid er firmaet ikke sikker på hvordan markedet vil evaluere risikoen ved selskapet, dvs. manglende klarhet i hva spredningen vil være. Lånekostnadene kan bli sterkt påvirket hvis rentespreaden er høy.
Ledelsen må vurdere følgende faktorer før en avgjørelse om gjeldsutstedelse:
- Likviditet
- Skatter
- Regnskapsgjennomsiktighet
- Standardhistorikk, hvis noen
- Eiendelslikviditet
Alle de ovennevnte faktorene må studeres nøye, da det kan påvirke utvidelsen av spreadet. Eventuelle forbedringer i bedriftsanalyser kan resultere i en innsnevring av spreads.
Renteendringer med kredittspreadene
Rentene varierer for ulike typer obligasjoner og ikke nødvendigvis synkronisert. For eksempel, hvis det er mye usikkerhet i markedet, har investorer en tendens til å parkere fondene sine i trygge havner som amerikanske statsobligasjoner, noe som fører til at avkastningen faller siden det er en bølge av midler. På den annen side vil avkastningen på bedriftsobligasjoner øke på grunn av økt usikkerhet. Dermed, selv om statsrenter faller i dette tilfellet, øker spredningen.
Når man analyserer endring av kreditspread for en kategori obligasjoner, kan man få en ide om hvor billig (utbredt) eller dyrt (tight spread) markedet for disse obligasjonene er knyttet til historiske kredittpreads.
Credit Spreads forhold til kredittrisiko
Det er en vanlig misforståelse at kredittspread er den største enkeltfaktoren for å bestemme kredittrisikoen for obligasjoner. Imidlertid er det flere andre faktorer som bestemmer 'spredningspremien' på obligasjoner over andre statskasser.
For eksempel kan obligasjoner med gunstige skatteimplikasjoner som kommunale obligasjoner handle med en lavere avkastning enn amerikanske statsobligasjoner. Dette skyldes ikke at markedet vurderer dem som mindre risikable, men på grunn av den generelle oppfatningen av kommunale obligasjoner som er ansett som nesten like trygge som statskasser og har en stor skattefordel.
På samme måte er mange bedriftsobligasjoner illikvide, noe som indikerer mulige vanskeligheter med å selge obligasjonene en gang kjøpt, ettersom det ikke er et aktivt marked for obligasjoner. Dette vil få investorene til å forvente høyere avkastning enn ellers, og dermed øke kredittpåslaget.
