Gjeldskostnader (definisjon, formel) - Beregn gjeldskostnad for WACC

Innholdsfortegnelse

Hva koster gjeld (Kd)?

Gjeldskostnad er forventet avkastning for gjeldsinnehaveren og beregnes vanligvis som den effektive rentesatsen som gjelder for et foretaksforpliktelse. Det er en integrert del av den neddiskonterte verdsettelsesanalysen, som beregner nåverdien til et firma ved å diskontere fremtidige kontantstrømmer med forventet avkastning til egenkapitalen og gjeldsinnehaverne.

  • Kostnaden for gjeld kan bestemmes før skatt eller etter skatt.
  • Den totale renteutgiften et firma har påført et bestemt år er dets Kd før skatt.
  • Den totale rentekostnaden på total gjeld som selskapet benytter er forventet avkastning (før skatt).
  • Siden rentekostnader er fradragsberettiget fra skattepliktig inntekt som resulterer i besparelser for firmaet, som er tilgjengelig for gjeldsinnehaveren, vurderes gjeldskostnadene etter skatt for å bestemme den effektive renten i DCF-metoden.
  • Kd etter skatt bestemmes ved å kvote beløpet som er spart i skatt fra renteutgiftene.

Kostnad for gjeldsformel (Kd)

Formelen for å bestemme Kd før skatt er som følger:

Kostnad for gjeld Formel før skatt = (Total påløpt rentekostnad / total gjeld) * 100

Formelen for å bestemme gjeldskostnad etter skatt er som følger:

Formel for gjeld etter skatt = ((Total påløpt rentekostnad * (1- Effektiv skattesats)) / Total gjeld) * 100

Følgende komponenter skal bestemmes for å beregne gjeldskostnadene til et firma:

  • Totale rentekostnader: Samlet rentekostnader påført et firma i løpet av et år
  • Total gjeld: Samlet gjeld ved utgangen av et regnskapsår
  • Effektiv skattesats: Gjennomsnittssats som et firma beskattes av overskuddet til

Eksempler

Eksempel 1

For eksempel, hvis et firma har benyttet seg av et langsiktig lån på $ 100 til en rente på 4%, pa og en obligasjon på $ 200 til 5% rente pa Gjeldskostnadene til selskapet før skatt beregnes som følger:

(4% * 100 + 5% * 200) / (100 + 200) * 100, dvs. 4,6%.

Forutsatt at en effektiv skattesats på 30% utgjør gjeldskostnad for gjeld 4,6% * (1-30%) = 3,26%.

Eksempel 2

La oss se på et praktisk eksempel for beregning av gjeldskostnadene. Anta at et firma har tegnet en obligasjon på $ 1000 som kan betales tilbake på 5 år til en rente på 5%. De årlige rentekostnadene som selskapet pådrar seg vil være som følger:

dvs. at renteutgiften som selskapet betaler i løpet av ett år er $ 50. Besparelser på skatt med en effektiv skattesats på 30% vil være som følger:

firmaet har trukket $ 15 fra skattepliktig inntekt. Derfor utgjør rentekostnaden fratrukket skatt $ 50 - $ 15 = $ 35. Gjeldskostnaden etter skatt beregnes som følger:

Eksempel 3

For DCF-verdsettelse kan bestemmelse av gjeldskostnad basert på den siste utstedelsen av obligasjoner / lån som selskapet benytter seg av (dvs. renten på obligasjoner v / s gjeld som benyttes) vurderes. Dette indikerer risikoen til firmaet som oppfattes av markedet, og er derfor en bedre indikator på forventet avkastning til gjeldshaveren.

Der markedsverdien av en obligasjon er tilgjengelig, kan Kd bestemmes ut fra avkastning til løpetid (YTM) på obligasjonen, som er nåverdien av alle kontantstrømmene fra obligasjonsutstedelsen, som tilsvarer kostnaden før skatt på gjeld.

For eksempel, hvis et firma har bestemt at det kan utstede halvårlige obligasjoner med pålydende verdi $ 1000 og en markedsverdi på $ 1050, med en kupongrente på 8% (betalt halvårlig) som forfaller om 10 år, så er det før- skattekostnad for gjeld. Det beregnes ved å løse ligningen for r.

Obligasjonspris = PMT / (1 + r) 1 + PMT / (1 + r) 2 + … + PMT / (1 + r) n + FV / (1 + r) n

dvs

Den halvårlige rentebetalingen er

  • = 8% / 2 * $ 1000
  • = $ 40

Å sette denne verdien i den ovennevnte formelen får vi følgende ligning,

1050 = 40 / (1 + r) 1 + 40 / (1 + r) 2 + … + 40 / (1 + r) 20 + 1000 / (1 + r) 20

Å løse den ovennevnte formelen ved hjelp av en finansiell kalkulator eller excel, får vi r = 3,64%

Så Kd (før -skatt) er

  • = r * 2 (siden r beregnes for halvårlige kupongbetalinger)
  • = 7,3%

Kd (etter skatt) bestemmes som

  • 7,3% * (1 - effektiv skattesats)
  • = 7,3% * (1-30%)
  • = 5,1%.

YTM inkorporerer virkningen av endringer i markedsrenter på selskapets gjeldskostnader.

Fordeler

  • En optimal blanding av gjeld og egenkapital bestemmer den samlede besparelsen til firmaet. I eksemplet ovenfor, hvis obligasjonene på $ 1000 ble brukt i investeringer som ville gi mer enn 4% avkastning, har firmaet generert fortjeneste fra de tilgjengelige midlene.
  • Det er en effektiv indikator på den justerte satsen som bedriftene betaler, og hjelper dermed til å ta beslutninger om gjeldsfinansiering. Å sammenligne gjeldskostnadene med den forventede veksten i inntekt som følge av kapitalinvesteringen vil gi et nøyaktig bilde av den samlede avkastningen fra finansieringsaktiviteten.

Ulemper

  • Firmaet er forpliktet til å betale tilbake hovedstolen som er lånt sammen med renter. Manglende tilbakebetaling av gjeldsforpliktelser resulterer i en avgift på etterskuddsrente.
  • Det kan også kreves at firmaet øremerker kontanter / FD-er mot slike betalingsforpliktelser, noe som vil påvirke gratis kontantstrømmer tilgjengelig for daglig drift.
  • Manglende betaling av gjeldsforpliktelser vil påvirke firmaets samlede kredittverdighet negativt.

Begrensninger

  • Beregninger tar ikke hensyn til andre kostnader som påløper for gjeldsfinansiering, for eksempel kredittforsikringsgebyrer, gebyrer osv.
  • Formelen forutsetter ingen endringer i selskapets kapitalstruktur i løpet av perioden.
  • For å forstå den totale avkastningen til gjeldsinnehaverne, bør også renteutgifter på kreditorer og kortsiktig gjeld vurderes.

En økning i gjeldskostnadene til et firma er en indikator på en økning i risikoen knyttet til virksomheten. Jo høyere gjeldskostnadene er, jo risikofylt er selskapet.

For å ta en endelig avgjørelse om verdsettelsen av et firma, bør den vektede gjennomsnittlige kapitalkostnaden (som består av gjeldskostnad og egenkapital) leses sammen med verdsettelsesgrader som foretaksverdi og egenkapitalverdi for firmaet.

Interessante artikler...