Hva er beskatningsprinsipper?
Beskatningsprinsipper er et sett med retningslinjer som hjelper lovgivere og styrende organer med å utforme strategier og planlegge gjennomføringen for å sikre en robust skattestruktur som er rettet mot ikke bare å øke inntektene, men også bringe sosial og økonomisk likhet til innbyggerne.
Forklaring
Skatteprinsipper sikrer at fagene spiller en like stor rolle i å bygge en sunn og sterk økonomi i henhold til deres respektive evner. For å gjøre det er det avgjørende at skattestrukturen er rettferdig og ikke er hard mot noen spesiell del av samfunnet eller enkeltpersoner. Det skal være lett forståelig og uten tvetydigheter. For å sikre at alle disse vilkårene er oppfylt, er det visse retningslinjer som er kjent som beskatningsprinsipper.
Topp 3 prinsipper for beskatning
# 1 - Fordeling av skattebyrder
Dette prinsippet styrer lovgivere eller lovgivere for å sikre at det er en realistisk distribusjonspolitikk på et sted. Den første og viktigste retningslinjen i denne delen er begrepet horisontal egenkapital. Dette konseptet er basert på antagelsen om at enkeltpersoner på lignende nivåer skal ha samme skatteplikt. Uansett hvor enkelt det enn høres ut, brytes det lett og like mye i både nasjonale og internasjonale miljøer. Den grunnleggende årsaken er at lovgiverne anser deres plikt til å løfte de fattige og svakere delene av samfunnet sammenlignet med de privilegerte. Derfor vil du oftere enn ikke se bønder, hjemmearbeidere få avslappede reformer sammenlignet med middelklassen og serviceklassen. Selv om det fortsatt er diskutabelt hvis dette avviket er det riktige alternativet.
Tilhengerne av dette alternativet føler med det ledende prinsippet - betalingsevnen. Denne anbefalingen er basert på forestillingen om at skattebyrden skal fordeles på en slik måte at den ivaretar personens evne til å bære skatteplikten. Skatten som passer dette begrepet er inntektsskatt, mens serviceavgiftene kan være et eksempel på den tidligere kategorien. Et viktig argument her er imidlertid at den enkelte skattebærende kapasiteten ikke skal trekkes ut fra hva han tjener, men basert på hva han bruker eller bruker. Uansett hva som er tenkeprosessen, men betalingsevnen veier tungt på retningslinjer for lik fordeling, og det er derfor vi ser en platebasert struktur for inntektsskattberegning.
# 2 - Økonomisk effektivitet
Normalt sørger de økonomiske lovene for forsyning og kjede for at markedet er effektivt, og økonomien er robust. På mange måter stammer kravet om at skattesystemet skal være effektivt fra forestillingen om at markedene er selvkorrigerende og perfekte. Derfor bør skattepolitikk og retningslinjer i ideelle scenarier ikke forstyrre forbruk, produksjon og forsyningskjedesykluser.
Det er imidlertid ingen grunn til å tro at en slik status quo alltid vil opprettholdes. Avgiftssystemet bør til tider forstyrre å sørge for at økonomiske og sosiale mål blir realisert. Et eksempel kan være å ta høyere avgiftssatser på sigaretter og alkohol i forhold til andre varer for å motvirke folk fra å konsumere disse syndeproduktene.
# 3 - Enkel administrasjon og samsvar
Mens innramming av skattestruktur skal reguleringsorganet sørge for at disse forvaltes med den største regnskapsrammen og forpliktelsene. Disse skal være krystallklare uten tvetydighet, bør være stabile for økonomien og samfunnet generelt, kostnadseffektive og praktiske. Disse faktorene blir mer en terskel enn bare et ledende prinsipp i utviklende markeder sammenlignet med utviklede. Dette er på grunn av analfabetisme, mangel på riktige kanaler for å løse tvetydigheter, og også vanlige administrative utfordringer.
Tenk på eksemplet med den første dyden - klarhet. Hvis beskatningsreglene ikke er klare eller har for mange vendinger, ville det være vanskelig for allmennheten å forstå dem. Og selv om de forstår dem, kan de kanskje ikke dra full nytte og kan ende opp med å beregne feil skatt alene. Det kan være en forskjell i skatteplikt og skatteplikt, da vanlige mennesker kanskje ikke kan dra nytte av ulike skattebesparende muligheter. De må kanskje nå ut til skatteeksperter for å søke veiledning, noe som vil ha økonomiske kostnader. Disse scenariene er veldig vanlige i utviklingsøkonomier.
Betydning
Selv om skattesystemet generelt er fokusert på å øke regjeringens inntekter, kan det også brukes til å gjenopplive økonomien. La oss diskutere dette aspektet i detalj. Offentlige utgifter har en tendens til å øke etter hvert som økonomien vokser eller mer kvantifiserbar når BNP-tallene vokser. Beskatning er den eneste mekanismen som sørger for at lovgivernes inntekter øker proporsjonalt. Denne veksten er uunnværlig for å opprettholde den økonomiske veksten, og myndighetene må bruke på infrastruktur som fungerer som et fundament som den økonomiske veksten overlever.
I dårlige tider kan imidlertid denne beskatningspolitikken hjelpe regjeringen med å gjenopplive veksten og stabilisere den vaklende økonomien ved å tilpasse skattestrukturer her og der midlertidig. Derfor, for å oppsummere, sørger den robuste beskatningen ikke bare for at statens inntekter er intakte og vokser i et sunt tempo, men det sørger også for at det i tider med lavkonjunktur, men disse kan også brukes som vekstmotorer.
Konklusjon
Ingen andre tenkte at beskatning er en av de viktigste kildene for regjeringen for å øke inntektene, og sikre at utgiftene dekkes. Man bør imidlertid ikke undervurdere viktigheten av å bringe likhet og løft til de svakere delene av samfunnet. Uten en skikkelig beskatningsstruktur kan økonomier smuldre opp, da det ikke vil være kapital til å forbedre infrastrukturen, noe som kan ha katastrofale effekter på økonomien.
