Frekvensfordeling i statistikk (definisjon) Beregningsformel

Hva er frekvensfordelingen i statistikk?

Frekvensfordeling, en funksjon i statistikk, brukes til å gjenspeile de forskjellige resultatene av en bestemt frekvens i form av en tabell, og / eller graf som viser hvor mange ganger en spesifikk verdi har dukket opp i en gruppe eller et intervall.

For å beregne frekvensen i excel, må vi bruke formelen for frekvensfordeling i cellen der vi vil at resultatet skal reflekteres.

= Frekvens (data_array, bins_array)
  • Data: Å uttrykke informasjon, enten numerisk eller ikke-numerisk, hvis den samles sammen, er kjent som data. For eksempel navnene på studentene og karakterene de fikk.
  • Data Array: Det er gruppen av numerisk eller ikke-numerisk informasjon som kreves for frekvensfordeling. Generelt sett er det en gruppe data tilgjengelig for vurdering.
  • Bins Array: Det er intervallet som er opprettet for å gruppere dataene for nødvendige frekvenser. For eksempel, hvis vi ønsker å lage flere frekvenser for karakterer scoret av studenter, kan det være 0-09, 10-20, 21-30, og så videre.

Forklaring

I henhold til frekvensfordelingsformelen får vi en ide om antallet av en bestemt frekvens (gruppe eller et tall) i rådatasettet. Siden datagruppen ikke gir fruktbar informasjon, tilfører frekvensfordelingen verdien til den ved å adskille dataene i gitte frekvenser eller grupper. Fra å observere tabellen ovenfor er det synlig at det bare er en husstand som ikke har noen tilgjengelig parkering. Annet enn det har nesten alle husene minst tre parkeringsplasser tilgjengelig.

Eksempler på frekvensfordeling

Eksempel 1

La oss ta et eksempel for å utdype forståelsen av frekvensfordelingsformelen. I et lokalt nabolag i Santa Clara, California, har hvert hjem flere parkeringsfasiliteter. Følgende er antall spor tilgjengelig i hvert hus for parkeringsplass.

Løsning:

Fremgangsmåte for å lage frekvensfordeling i statistikk:

  • Først og fremst skal vi beregne antall intervaller. Intervallene her er en bil, to biler, tre biler og så videre.
  • Nå skal vi lage en tabell med to kolonner; antall bilparkeringsfigurer og hyppigheten av disse intervallene. Overskriften på kolonnen ville være tilgjengelig bilparkering og frekvens.
  • Nå skal vi bruke frekvensformelen for excel ved å skrive = signere i cellen der vi trenger resultater, dvs. celler i kolonnen Frekvens. Vi vil sette = frekvens og gå inn i kategorien (det vil automatisk velge frekvensformelen fra rullegardinlisten) og velge rådataene som dataarray (A4: A23). Deretter vil vi sette et komma (,), så vil vi gå videre for å velge hele dataene av intervaller (C4: C9) opprettet av oss i søppeldelen. Nå vil vi sette lukkebraketten (parentes) eller bare trykke enter. Formelen er fullført, og vi vil se resultatet vises i cellen.

Formelen ville se slik ut.

= FREKVENS (A4: A23, C4: C9)
  • Men resultatet som vises er ikke nøyaktig som i de statistiske formlene der matrisen brukes i beregningen, har resultatet en tendens til å avvike fra å være nøyaktig. Så vi vil bruke Curly Braces () for å løse dette problemet. Krøllbøylen hjelper formelen til å hente eksakte resultater.
(= FREKVENS (A4: A23, C4: C9))
  • Vi går til den første cellen der vi først har satt formelen, og trykker på F2 etterfulgt av Ctrl + Shift + Enter. Nå er det resulterende svaret komplett.

Eksempel 2

La oss beregne hyppigheten av karakterene som oppnås av studenter i naturfaget.

Tabellen over karakterene studentene oppnår er som følger:

Løsning:

For å beregne gruppefrekvensfordeling, må vi følge trinnene nedenfor:

  • Først og fremst må vi lage tre kolonner; Fra, Til og Frekvens. Her, i Fra og Til, tar vi det høyeste til det laveste tallet basert på datasettet. Vi tok det laveste tallet som null og det høyeste som 99 for beregning av frekvensfordeling.
  • For det andre vil vi ta de høyeste tallene som intervaller i neste kolonne.
  • Vi vil sette frekvensformelen Frekvens (data_array, bins_array). Her er dataarrisen fra B4: B23, og søppelkassen er F4: F13. Denne formelen blir plassert i cellen der vi trenger resultatet, og velg dataarrangement og søppelfelt ved å velge oppnådde merker og intervaller.
  • Nå skal vi bruke krøllete bukseseler ved å bruke F2, Ctrl + Shift + Enter. Nå har vi de nødvendige resultatene. Etter å ha satt hele formelen, vil den se slik ut:
(= FREKVENS (B4: B23, F4: F13))

Så frekvensfordelingen gir en mer informativ tilnærming til rådataene. Her viser det hyppigheten av forskjellige karakterer scoret av forskjellige elever i klassen. For eksempel har 11 studenter fått karakterer mellom 50 - 70.

Eksempel 3

La oss beregne hyppigheten av bilene produsert av forskjellige merker over hele verden.

Løsning:

  • Først av alt vil vi sette de høyeste og laveste dataene i kolonnene Fra og Til avledet fra kolonnen Biler produsert i eksemplet.
  • Deretter tildeler vi tallene i frekvenstabellen i fallende rekkefølge. Nå vil vi bruke frekvensformelen nevnt ovenfor i krøllete parenteser. Vi vil sette frekvensformelen Frekvens (data_array, bins_array).
  • Her er dataarrisen fra B4: B15, og søppelmatrisen er F4: F12. Denne formelen blir plassert i cellen der vi trenger resultatet, og velg dataarrangement og søppelfelt ved å velge oppnådde merker og intervaller. Nå skal vi bruke krøllete bukseseler ved å bruke F2, Ctrl + Shift + Enter. Nå har vi de nødvendige resultatene.

Etter å ha satt hele formelen, vil den se slik ut:

(= FREKVENS (B4: B15, F4: F12))
  • Vi har mottatt resultatene av forskjellige frekvenser i kolonnen Frekvens som viser antall selskaper som er involvert i produksjon av biler for den aktuelle kategorien.

Etter å ha observert tabellen ovenfor, kunne vi lage et grovt estimat av produksjonsområdet for biler fra forskjellige merker. Slik som tabellen viser at produktspekteret på 10 - 19 er blitt oppfylt av tre bilprodusenter.

Relevans og bruksområder

  • Det er en metode for å forstå informasjonen i rådataene. Den forklarer hvor mange ganger et bestemt tall eller en observasjon kommer i settet med én data.
  • Det hjelper oss å finne et mønster i det gitte datasettet. Hvis vi for eksempel tar det første eksemplet, kan vi lett konkludere med at nesten alle husholdninger har et parkeringsanlegg, ettersom det bare er ett hus der det ikke er noen parkeringsordning.

Interessante artikler...