Kartelldefinisjon
Et kartell er en gruppe produsenter av varer eller leverandører av tjenester dannet gjennom en avtale seg imellom, enten gjennom en formell skriftlig avtale eller ikke, for å regulere levering av varer eller tjenester med den grunnleggende hensikt å ulovlig regulere prisene eller å begrense konkurransen med hensyn til nevnte varer eller tjenester. Dette er til og med noen legaliserte karteller over hele verden som OPEC, som regulerer bensinpriser.
Hensikt
- Disse er dannet for å beskytte egeninteressen til en gruppe produsenter. Produsentene jobber i en gruppe for å regulere prisene på varer.
- Gjennom dette kan produsentene enkelt heve prisene ved å observere etterspørselsforsyningsgraden for varene.
- Dette medlemmet kan bestemme i fellesskap å begrense tilbudet i markedet.
- De kan også bestemme seg for å gi adgangsbarrierer til markedet deres.
Hvordan virker det?
Det hele starter med et selskap som opererer i et oligopolmarked. Oligopolmarkedet er en utvidet form for monopol der bare noen få sett med selskaper opererer på en standardisert måte (som telekomsektoren). Konkurrentene i det oligopolistiske markedet har kapasitet til å senke hele markedet opp til produksjonskostnadene og derved forsvinne fortjenesten til andre konkurrenter. Denne hendelsen gir andre konkurrenter å forene og bli markedsledere for det nevnte produktet, og dermed konsoliderer få slike selskaper seg til å bli ett.
En annen måte for konsolidering er å danne et ukjent kartell for å lede prisene i bransjen. I sin egoistiske interesse vil medlemmene aldri bli enige om en prisreduksjon. Medlemmer er vanligvis enige om å begrense tilbudet for å opprettholde høye priser. Imidlertid kan noen medlemmer jukse og levere mer for å få flere marginer til høyere rådende priser. Konkurrenter som ikke er en del av kartellet, kan forvride markedet ved å tilby en betydelig reduksjon i prisene på nevnte varer. I et slikt tilfelle vil kundene bevege seg mot den nye konkurrenten.
Kartelleksempler
Eksempel 1
Vi kan se på eksemplet på legalisert kartell kjent over hele verden, nemlig Organisasjonen for oljeeksportland (OPEC). 14 oljeproduserende land danner OPEC-kartell over hele verden, hvis mål er å stabilisere oljemarkedet i landene. Målet deres er å selge olje til rimelige priser til forbrukende land.
Eksempel 2
EU-kommisjonen har ilagt en stor bot på 750 millioner euro på 11-gruppe selskaper som deltok i ulovlig kartell for gassisolerte koblingsutstyrsprosjekter. Gruppen opprettet såvel offentlige bruksselskaper som forbrukere. Kommisjonen samlet inn bevis gjennom lett tilgjengelig dokumentasjon. Medlemsenhetene utarbeidet falske bud for å manipulere anbudene. Imidlertid tiltok ikke sveitserbasert ABB boten siden det var varsleren og har støttet kommisjonen i å gi tilstrekkelig bevis for å utfolde kartellet.
Typer karteller
- # 1 - Priskarteller - De fastsetter minsteprisene etter forholdet mellom etterspørsel og tilbud. Medlemmer kan ikke selge produktene under slike priser.
- # 2 - Term Cartels - De er enige om forretningsbetingelsene på en standardbasis. Hvert medlem er forpliktet til å følge vilkårene for handel. Handelsvilkår kan være leveringsmodus, leveringssteder, leveringstid, betalingsbetingelser, renter i tilfelle forsinkelse, etc.
- # 3 - Kundetildelingskarteller - Spesifikke kunder tildeles hvert medlem. Dermed er alle kunder delt mellom medlemmene for å sikre passende inntektsflyt. Hvert medlem skal opprettholde verdigheten av tildelingen og bør ikke gripe kunder fra andre medlemmer.
- # 4 - Kvotekarteller - Kvote betyr forsyningskvantumet. En slik type samarbeid tilbyr å begrense tilbudet, som igjen oppskalerer prisene i markedet. Noen gang medlem produserer mye, bare opp til kvantum tildelt det og bør ikke overskride grensen.
- # 5 - Zonal Cartels - De tildeler de geografiske stedene i landet, til hvert medlem i kartellet. Medlemmer bør sørge for å operere på deres spesifikke territorium.
- # 6 - Syndicate Cartels - Her er det få medlemmer som skal selge i fellesskap og redusere produksjonskostnadene. Slike karteller har til hensikt å oppnå stordriftsfordeler.
- # 7 - Super Cartels - Dette er internasjonale samarbeid på høyt nivå. Karteller fra det innenlandske landet er enige med karteller fra det fremmede landet.
Hvordan karteller forårsaker ineffektivitet i markedet?
Karteller kan dannes for å fastsette priser, kvante eller handelsvilkår eller for å fordele handelssonene eller for å oppnå stordriftsfordeler. Ekstrainntektene tjent av medlemmet skyldes ikke ekstra innsats fra produsenter eller på grunn av ekstra produksjonsforsyninger. Snarere slike avtaler gjør produsentene ineffektive på sikt.
Fra forbrukerens perspektiv er de opptatt av bare prisene som skal betales for et bestemt produkt. Dannelse av karteller påvirker deres disponible inntekt. Siden forsyningene er begrenset etter avtale, blir produksjonskapasiteten til store produsenter underutnyttet i nevnte grad. De store produsentene kunne produsert mer og dumpet overflødig produksjon i det utenlandske markedet. Superkarteller begrenser imidlertid slik overskytende eksport av varer på kort sikt.
Dermed reduseres stordriftsfordeler sakte og jevnt, noe som blir en av årsakene til stigende inflasjon.
Effekter
- Det har blitt funnet at prisene på varer øker betydelig på grunn av prismanipuleringer fra Cartels. Internasjonale karteller har større innvirkning på slike prisøkninger. Disse støttes imidlertid av begrensningen av noen få medlemmer som ikke følger avtalt pris og tilbud til lavere enn nevnte pris. Dette eksponerer produksjonskostnadene for forbrukerne. Slike medlemmer kan også overstige den øvre grensen for forsyning.
- Karteller varer ikke lenge. Gjennomsnittlig varighet kan antas å være omtrent 5 til 8 år. På den annen side kreves det noen karteller av regjeringen i forskjellige land for å sikre suvereniteten. I et slikt tilfelle kan det ikke pålegges noen juridiske konsekvenser for noen prismanipulering eller noen slags problemer.
Når det er kraftig?
Dette er vanligvis kraftig når landets suverenitet står på spill. I et slikt tilfelle blir disse ikke spurt om prisene de tar eller forsyninger av produksjonen. Dette er også kraftig når et av medlemmene i kartellet har full kontroll over markedet og er dominerende.
Også høye inngangsbarrierer er en annen grunn til kraftige karteller. Årsaken er at mindre antall konkurrenter driver markedsprisene, og det er ikke under kontroll av forholdet mellom etterspørsel og tilbud.
Fordeler
- Det gir makt av monopol til medlemsenhetene.
- Produkter kan selges med høyere marginer, noe som maksimerer brutto fortjeneste.
- Kostnadene for annonsering reduseres, og produktet er lett kjent for kundene.
- Ingen effekt av konjunktursyklusen på de enkelte aktørene.
- Produksjonseffektivitet kan enkelt styres i henhold til forsyningsbegrensninger.
- Rimelig margin er garantert for hvert medlem i kartellet.
- Store besparelser oppnås på stordriftsfordeler.
Ulemper
- Individuelle monopoler påvirker disponibel inntekt for kunder.
- Dens skaper ineffektivitet i markedet, noe som kan påvirke kvaliteten på sluttproduktet.
- Det kan eller kan ha full regulering over medlemmet, noe som gir ustabilitet for andre medlemmer.
- Det er ingen motivasjon for å øke effektiviteten i markedet og dermed holder prisene på produktet seg høye priser.
- Etterspørselen vil svinge etter behovene til kunder og andre stordriftsfordeler. Dette kan ikke regulere etterspørselen.
- De enkelte medlemmene er ikke i stand til å øke sin virksomhet.
