Tier 1 Capital Ratio
Tier 1 Capital Ratio er forholdet mellom Tier 1 kapital (kapital som er tilgjengelig for banker på fortsatt drift) som en andel av bankens risikovektede eiendeler. Primærkapital inkluderer bankens egenkapital, beholdt inntjening, akkumulert annen totalinntekt og betinget konvertible og evige gjeldsinstrumenter i banken.
Forklaring
- Den globale finanskrisen i 2008 kastet lys over den svake kapital- og tapskapasiteten til mange finansinstitusjoner internasjonalt. Det ble observert avvik i beregningen av kapital på tvers av geografier og jurisdiksjoner, noe som reduserte sammenlignbarheten av kapitalforhold og rystet tilliten til de rapporterte tallene.
- For å sikre at kapital av høy kvalitet ble regnet og for å få ensartethet i beregningen av kapitalforhold for finansinstitusjoner, utstedte den globale komiteen for banktilsynsmyndigheter - Baselkomiteen for banktilsyn, Basel III-avtalen.
- Basel III-normer la vekt på å øke bankenes tapskapasitet for å være bedre forberedt på hendelser i finanskrisen ved å styrke bankenes kapitalforhold. Basel III-normer krevde et minimum Tier 1 kapitalforhold på 6% og den totale kapitalforholdet på 8%. III-avtalen krever også at bankene opprettholder en kapitalbuffer på 2,5% utover det totale kapitalkravet på 8%, for å gi ekstra komfort.
Formel
- Risikovektede eiendeler er bankens eiendeler og visse eksponeringer utenfor balansen vektet med risikovektene tildelt de spesifikke kategoriene av eksponeringene i henhold til reguleringsnormer. Risikofylte eksponeringer tildeles høyere vekter som indikerer et høyere kapitalkrav for å dempe eventuelle tap, og omvendt.
- Jo høyere forholdet mellom banken er, desto høyere vil dens tapsabsorberende kapasitet være.
Komponenter
Kjernekapital = kjernekapital + ekstra kjernekapital- Kjernekapital (CET1) -kapital - CET1-kapital er bankens kjernekapital og inkluderer egenkapital, opptjent egenkapital og akkumulert annen totalinntekt i banken.
- Ytterligere Tier 1 (AT1) -kapital - AT1-kapital inkluderer visse betingede konvertible og evige gjeld fra banken siden de gir banken fortsatt driftskapital.
ELLER
- = 4,5% + 1,5%
- = 6%
Basel III-avtalen fokuserte på å bygge opp bankens kjernekapital. Som et resultat begrenset normene mengden AT1-kapital som kan anses å regne med kjernekapital, til 1,5% av bankens risikovektede eiendeler.
Eksempel
Tenk på et eksempel på at en bank bestemmer sine risikovektede eiendeler til $ 150.000 millioner. Beløpet som kvalifiserer som kjernekapital etter regulatoriske justeringer, legger opp til $ 10.500 millioner, med CET1-kapital som består av $ 9.500 millioner og AT1-kapital utgjør balansen på $ 1.000 millioner.
Dette kan beregnes som følger:
Alternativt
- = ($ 9.500 ÷ $ 150.000) + ($ 1.000 ÷ $ 150.000)
- = 6,33% + 0,67%
- = 7%
Tier 1 Capital vs. Tier 1 Leverage Ratio
- Kjernekapitaldekning måler andelen av bankens kjernekapital til bankens totale eiendeler, inkludert visse eksponeringer utenfor balansen, i motsetning til risikovektede eiendeler som vurderes i beregningen av kjernekapitaldekningen. Sum eiendeler som vurderes for bankens gearingsgrad er ikke risikovektet.
- Nivå 1 gearingsgrad ble introdusert av Basel III-normene for å forhindre at bankene overdrevent utnytter sine virksomheter. Basel III foreskriver et minimum Tier 1 gearing ratio på 3%.
- Banker som anses å være for store til å mislykkes, hvis svikt forventes å ha en negativ innvirkning på den globale økonomien som helhet, blir kategorisert som G-SIBs (Global Systemically Important Banks). Minimum Tier 1 capital og Tier 1 gearing krav for G-SIBs er foreskrevet på et nivå høyere enn andre banker. Det eksakte regulatoriske minimumet er fastsatt fra sak til sak for hver G-SIB separat, idet det tas hensyn til faktorer som bankens størrelse og deres relative betydning, dens sammenheng med økonomiene på tvers av jurisdiksjoner, nivået på infrastrukturanleggene til banken osv.
Konklusjon
Basel III-normer resulterte i en innstramming av kjernekapitalnormene og innføring av kjernekapitaldekning for å forhindre overdreven oppbygging av gearing og for å øke kapasiteten til bankenes kapital for å kunne dempe eventuelle tap fra eksponeringene. Et mer robust kjernekapitalforhold indikerer at banken har bedre evne til å absorbere tap. Derfor, som en generell tommelfingerregel, jo høyere andel, nærmere bestemt CET1-kapitalandelen, jo bedre.
