Sjekkark - Definisjon, eksempler, typer, hvordan forbereder man seg?

Innholdsfortegnelse

Hva er sjekkarket?

Sjekkark refererer til en type dokument som brukes til å registrere data på tidspunktet og stedet for den aktuelle driften. Vanligvis tas et tomt dokument til å begynne med, og deretter er det designet for enkel, rask og effektiv registrering av de nødvendige dataene, som kan være enten kvalitative eller kvantitative.

Dette arket hjelper til med å identifisere alle mulige feil og har fleksibilitet til å legge til flere feilkilder basert på praktisk erfaring. Disse brukes deretter til å registrere data om feilene, som til slutt brukes til å analysere det operasjonelle problemet. Dette arket utgjør en viktig del av Dr. Kaoru Ishikawas syv verktøy for kvalitetskontroll.

Hvordan forbereder du et sjekkark?

  • Velg problemet som må løses, og konstruer deretter den operasjonelle definisjonen av problemet.
  • Bestem fra når du skal starte og hvor lenge dataene må samles inn.
  • Ta et tomt dokument og utform det på en slik måte at data kan registreres raskt. Registrer for eksempel feilene ved å bruke kryss eller lignende symboler i avmerkingsboksene som er angitt ved siden av feiltypen.
  • Kjør en kort prøveversjon for å sikre at den tjener formålet med datainnsamling på riktig måte.
  • Når dette arket er sjekket og bekreftet, er det klart til bruk.

Sjekk eksempler på arket

Eksemplet nedenfor viser sjekkarket som er utarbeidet for å forstå de viktigste problemene som ligger bak bilens sammenbrudd.

Sjekk arketyper

  1. Tabellark: Dette brukes vanligvis til å samle inn data om kvalitetsproblemer og bestemme hyppigheten av hendelser, for eksempel årsakene til ulykker under laboratorieforsøk.
  2. Stedsark: Dette benytter vanligvis en diagrambasert representasjon av problemene. For eksempel kan man indikere skader og bulker på en karosseri ved å merke den tilsvarende plasseringen i bildet.
  3. Grafisk ark: Dette bruker en grafisk form for representasjon slik at observatør kan samle inn data og visualisere distribusjonen av data.

Sjekk arkformat

Et hensiktsmessig utformet sjekkark dekker forskjellige punkter, for eksempel hvor ofte og hvor feilhendelsen er, uansett om inspeksjoner er fullført eller ikke. Noen av de vanlige punktene som vanligvis inngår i formatet til et sjekkark er som følger:

  • Operatørens navn
  • Type data som samles inn
  • Et sted der dataene samles
  • Tidsplan for datainnsamling
  • Målet med datainnsamling

Følgende er et av de vanlige formatene som brukes til sjekkark.

Når skal jeg bruke?

  • Dataene kan kontinuerlig observeres og samles på samme sted av samme person.
  • Dataene samles inn for å registrere hyppighet eller mønstre for problemhendelser.
  • Dataene er samlet inn fra en produksjonsprosess.

applikasjoner

Disse er vanligvis assosiert med meniale oppgaver for å registrere feilhendelser; det kan være gunstig å registrere forventede gjenstander i prosessen, vise ytelsen til prosessen, identifisere årsakene til mangelhendelsen og avsløre trender eller mønstre i mangelhendelsene.

Erstatning

I løpet av tidsrommet har sjekkark blitt arkaiske ettersom de gradvis har blitt erstattet av ulike moderne programvareprogrammer. Dette nye programvaresettet muliggjør automatisk opptak av mer komplekse data, og det eliminerer praktisk talt avhengigheten av menneskelig intelligens og påliteligheten til sjekkark. I utgangspunktet kan nå dataene registreres automatisk, og de kan organiseres og presenteres på den måten som kreves i løpet av få klikk. Faktisk produserer noen av tilgjengelige programvareprogrammer for programvare produksjonen i et brukervennlig grafisk format som er mer praktisk for brukerne.

Tips

  • Forsikre deg om at alle operatørene som er involvert i prosessen er skikkelig opplært, og at de forstår alle deler av sjekkarket.
  • Kjør en kort pilotøvelse for å bekrefte at arket fanger de nødvendige dataene på riktig måte og om nødvendig, og gjør deretter de nødvendige forbedringene.
  • Så langt det er mulig, prøv å benytte kvantitative data i stedet for kvalitative data, da førstnevnte resulterer i mer avgjørende bevis.

Interessante artikler...